"Pass deg for ulven"er en novelle utgitt i 1995, skrevet av Gro Dahle. Novellen er hentet fra novellesamlingen "Inflammasjon". Novellen handler om en datter og hennes overbeskyttende mor. ”Lille pip” er navnet på datteren som skal reise ut i verden og bo for seg selv. Hennes mor advarer henne mot alle farer som finnes ute i verden. Moren advarer lille pip mot de minste ting. Hun sier at lille pip må passe seg for kjekke gutter, glorete jenter, mennene med lang frakk. Lille pip gjør slik moren har bedt henne om, til hun glemmer at det er visse ”retningslinjer” hun må følge. Denne dagen i august, møter hun en gutt som hun ser i øynene. Hun ber han hjem og her forandrer alt seg.
På begynnelsen av novellen hadde jeg vansker med å skjønne om lille pip var et dyr eller et menneske. Navnet ”lille pip” tydet på at hun var en fugl, mens forholdene pekte mot at hun var et menneske. Etter hvert fikk jeg et inntrykk av at lille pip var en liten jente som snart skulle få oppleve første skoledag, men jeg tok feil. Lille pip var en jente som hadde vokst opp og skulle flytte hjemmefra.
Når lille pip møter denne gutten forandrer alt seg, fordi hun ser han i øynene. Dette har hun aldri før gjort, nettopp fordi moren hennes advarte henne mot å se noen i øynene. Han ligner en av skikkelsene moren hennes har advart henne mot. Han har skjeve tenner, tykke øyenbryn, hår i nakken og på hendene. Lille pip snakker og ler med han, og har nå brutt ”levereglene” som hun lenge hadde levd etter.
I novellen blir det gitt en god personbeskrivelse av gutten som lille pip møter. Han blir beskrevet som bred og høy, og med masse tykt og mørkt hår på nakken og hendene. Han har tykke blodårer, og både store hender og føtter. Denne beskrivelsen gjør at leseren blir litt redd, og bekymret på lille pips vegne, fordi denne gutten blir beskrevet som en person som vi vil oppfatte som farlig.
Høydepunktet i novellen er nok når denne underlige gutten står i gangen hjemme hos henne. Leseren får en følelse av at her kan det gå galt. At denne gutten kanskje vil skade lille pip eller gjøre henne vondt. Spenningen blir fort dempet av den raske slutten som viser at gutten var helt harmløs, til tross for hans mystiske utseende.
Novellen starter med in media res, også kalt pangstart. Utover i novellen fortsetter historien nokså kronologisk. Novellens tittel ”pass deg for ulven” viser til eventyret ”rødhette”, der moren til rødhette advarer henne mot den stygge og farlige ulven. ”Ulven” som moren til lille pip advarer henne mot er i denne novellen mennesker som kler seg eller ser en smule mistenksomme ut. I denne novellen har det blitt brukt en ”refererende” synsvinkel. Vi følger lille pip gjennom novellen, men får aldri vite om hennes tanker og følelser. Denne novellen kan godt ha blitt fortalt av en ”flue på veggen” som observerer alt som skjer.
Novellen gjentar stadig hva og hvem lille pip må passe seg for og hvordan hun unngår alt moren har bedt henne holde seg unna. To ord som blir tatt i bruk gjentatte ganger er ”Jada mamma”, som tyder på at lille pip adlyder og stoler på moren sin. Hun virker som en uviten person som har liten anelse om verden og menneskene rundt seg. Novellen har et veldig enkelt språk og oppbygning, som gjør den veldig enkel og god og lese. Den har en ganske overraskende slutt, fordi temaet i novellen mer eller mindre virket som ”pass opp for gutter”, men sluttet med at hun hadde møtt en gutt som faktisk ikke ønsket å skade henne.
Personlig tror jeg at novellens budskap er at alle mennesker er forskjellige og at de ikke kan bli dømt utafra hvordan de for eksempel kler seg. Selv om en gutt eller mann har på seg en lang frakk eller trange olabukser betyr det ikke nødvendigvis at han vil skade deg eller prøve å påføre deg skade. Det finnes selvfølgelig mennesker i verden som en burde passe seg for, men det betyr ikke at man skal gjemme seg fra hele verden. Vi bør kanskje ikke ta imot parfymer og søtsaker fra fremmede eller sitte på med mennesker vi ikke kjenner, men å unngå å se menneskene rundt oss i øynene og holde oss unna mennesker pga deres klesstil og utseende er nok ikke det aller beste. Vi kan selvfølgelig prøve å løpe unna alle typer mennesker, men slik går det ikke an å leve. Om en bruker hele livet på å gjemme seg unna verden, hva har man da å leve for?
